Autofil

Noen av dere har sikkert stilt dere følgende spørsmål: "Hva har skjedd med Stian og hans bilinteresse? Han nevner jo aldri noe om hvilke biler han har sett etc. Har han mistet interessen nå som det er så mye annet å se på? Eller har han funnet ut at bil bare er og blir bil?" Kun et transportmiddel fra A til B, som min mor så fint kaller det. Men nei. Jeg må nok skuffe de som hadde håpet på det. Min bilinteresse er nok ikke noe som blir borte over natten, og her nede har den tatt helt av. Grunnen til det er fordi bilparken i Italia er hinsides hva vi har i Norge. Det går ikke en dag uten at jeg ser en superbil fra Audi eller Porsche, og det slenger en og annen Ferrari og Lamborghini også. Og jeg blir da stående i en transelignende tillstand, og gjør det vi på godt norsk vil kalle "å glane". Her om dagen møtte jeg på bilen som står øverst på min liste over vakre kjøretøy, nemlig Audi RS4. Det var en vill opplevelse. Verden sto nesten stille idèt dette smykket av en bil kom kjørende opp på siden av meg, og parkerte bare noen få meter bortenfor. Jeg ble stående og måpe, for det viste seg at vidunderet hadde en kvinnelig sjåfør, og hun parkerte denne bilen som det skulle være en Fiat Panda fra nittensyvogåtti hun kjørte. Hun svingte bilen inn i en ledig luke på p-plassen, og kjørte for langt frem, slik at forhjulet hoppet opp på fortauet, og ned i gjen. Jeg var målløs. Jeg hørte stemmen til min mor i bakhode si:"..Bilen er jo bare et fremkomstmiddel.." Tankene mine gikk til den stakkaren av en mann som antakelig eide bilen, og hadde lånt den til kona. Trolig fordi hennes sportslige 2-seter måtte på verksted for å bytte luft i dekkene, og intetanende satt han nå på et kontor på andre siden av byen, og trodde sin kjære bil var i gode hender. Den gang ei. Etter at bilen hadde "falt" ned fra fortauet igjen, syntes hun tydeligvis at bilen sto fint(!), skrittet ut av bilen, tok sin lille håndveske som hun strategisk selvfølgelig hadde plassert i bagasjerommet, låste og gikk. Jeg har ingenting i mot kvinnelige sjåfører, og mener i enkelte tilfeller og bestemte aldersgrupper at de er mer hensynsfulle og forsiktige trafikanter enn oss menn, og vi har kanskje noe å lære der. Hvilke tilfeller og aldersgrupper skal jeg ikke gå nærmere inn på her, det får bli en annen diskusjon. Jeg respekterer kvinnelige sjåfører på lik linje med mannlige.
Men uansett der hadde denne damen parkert en bil som i Norge koster ca. 1,6 millioner kroner, i resten av europa rundt 60'000 Euro. Å bruke ordet "parkere" er en stor overdrivelse, så "slengt fra seg" er nok et mer treffende uttrykk. Damen forsvant inn i et stort forretningsbygg, og ble borte. Som den bilgale bygdetullingen fra Brandval jeg er, ble jeg sittende utenfor bygningen i lengre tid i påvente at hun skulle returnere til skuta, slik at jeg skulle få nok en opplevelse av lyden denne V8'eren på 420 hestekrefter lager. Men damen var som sunket i jorden, så jeg syklet fornøyd hjem etter en snau time.
Som dere skjønner så er bil en lidenskap for meg. Det er veldig vanskelig å sette ord på den følelsen man får når en bil av dette kaliberet ruller forbi. Som oftest en Audi. Eller Porsche. Eller Lamborghini. RS4, S4, RS6, S6, eller R8. 911 Turbo eller Cayman S. Murcielago eller Gallardo. Et adrenalin-kick uten like. Blodet bruser, og gåsehuden brer seg. For de musikk-interesserte kan jeg sammenligne det med en konsert med favoritt-bandet som spiller favorittlåta du har ventet på. For de fotball-interesserte må det bli når laget ditt vinner VM, EM, eller Champions League. Det er stort. Man blir som en liten guttunge igjen. Og mange vil nok påstå at dette kun er akkurat det, barnslig og lite voksent. Men for meg er det simpelthen fasinerende hvordan de forskjellige bilfabrikantene lager disse mesterverkene av noen biler, med lyd og optikk i perfekt harmoni, og hvordan det får meg som entusiast til å reagere fysisk av begeistring i form av gåsehud og nesten tårer i øynene.
Så konklusjonen er: Italia gjør deg definitivt bilgal!

Audi RS4. Den gule kanten fremst på bilde forsøkte den omtalte damen å parkere oppå. Vill bil. V8, 420 hester, og firhjulsdrift. Ulv i fåreklær.

Audi R8. Ulv uten fåreklær. Samme V8 som RS4 og firhjulsdrift. Bilen har italienske Gallardo-gener fra Lamborghini. Audi's Flaggskip.

Ny jobb

Etter fire uker med språkkurs hos Eurocultura, var det tid for å ta steget tilbake til arbeidslivet igjen. Ikke som mediagrafikerlærling i Norge og Gandalf, men som mediadesigner hos NS-business i Altavilla Vicentina, Italia. Denne hyggelige lille bedriften ligger i en liten forstad til Vicenza, ca 7,5km utenfor byens sentrum. Hit kommer man med buss eller tog. Det førstnevnte er mest hensiktsmessig for meg, da togstasjonen ligger et stykke unna lokalene til firmaet. NS-B har fem medarbeidere som jobber fast, men har i tillegg flere medarbeidere som er outsourcet og jobber på andre steder. I tillegg kommer også sekretæren som kun jobber utvalgte dager i uken, og en spanjol og meg selv som er utplassert av Eurocultura. Det første oppgaven jeg har fått av min arbeidsgiver, er intet mindre enn å designe et nytt utseende på hjemmesiden deres! Tro det eller ei var dette det første han ba meg gjøre når jeg satte meg ved MAC'en. Her er det i hvertfall ikke snakk om å valse rundt grøten. Og noe mer spesifikt en det skulle ikke oppgaven beskrives heller. Litt fortumlet og en smule målløs gikk jeg da alikevel i gang. Det skal i tillegg nevnes at NS-B ikke har noen form for profilmanual e.l. hverken på nettsiden, logo, eller andre former for profileringsmateriale. For dere som vet hva dette vil si, skjønner dere at jobben blir litt som å plukke blåbær med boksehansker, litt utfordrende. Men jeg startet etter beste evne og kom opp med et forslag til morgenen etter. Dette ble selvfølgelig forkastet med en gang. Bombe. Heldigvis dukket Roberto opp, den av mine kolleger som snakker bedre engelsk, og vi hadde en times tid hvor vi diskuterte hva som egentlig skulle gjøres, og lyset gikk da umiddelbart på i toppetasjen på hotell Stian. Jeg fant det mildt sagt noe lettere og utføre min pålagte oppgave, med den nye informasjonen innenbords.
Ellers fikk jeg min første tur i en Fiat Panda i går, som selvfølgelig er firmabilen her i gården, og dette var en morsom opplevelse. Denne lille boksen av en bil, klarer akkurat å ikke blåse av veien når man møter en lastebil. Imponerende.
Nå er nok en arbeidsdag over her i Italia, og jeg skal sette kursen hjemover til Vicenza. Her er været herlig med sommerlige 20 grader og sol:-)

Buon pomeriggio!

-Stian-