Dagene går

Dag blir til natt, og natt til dag her i Italia. Mine dager som italiener går mot slutten. Det er merkelig hvor knyttet man blir til et sted på så kort tid. Kun 3 måneder og jeg føler allerede på en måte at dette nå er mitt hjemsted nummer to. Jeg sier til alle at tiden her nede har gått utrolig raskt, og det har den virkelig. Jeg har sett veldig mye men føler alikevel at det er mye jeg ikke har fått tid til å gjøre. Men sånn blir det vel alltid. Tatt i betrakning at dette på ingen måte har vært en ferie, og lange dager med jobb har vært hovedingrediensen under mitt opphold, må jeg bare takke og bukke for alt jeg har rukket å oppleve. Jeg har i skrivende stund litt under to uker igjen av mitt opphold her nede, og jeg skal gjøre mitt for å nyte den siste tiden her.
Til helgen reiser jeg til Mugello-banen utenfor Firenze for å beskue MotoGP-sirkuset, når det italienske Grand Prix på motorsykkel blir avviklet. Ducati er min store favoritt, og jeg håper på full hjemmeseier denne helgen, med dobbelt Ducati på pallen. Casey Stoner og Marco Melandri. For de av dere som er interessert i å se løpet på TV, så sendes det direkte på Eurosport søndag kl.14. Billetter til tog og arrangement er kjøpt, og alt er klart. Jeg reiser nedover veldig tidlig søndag morgen, og er tilbake sent søndag kveld. Jeg gleder meg.

Jeg må nok en gang bare beklage at bloggingen har avtatt de siste ukene. Dette er ene og alene på grunn av stor pågang på jobbfronten, med flere prosjekter på gang samtidig. Den fritiden som jeg har etter jobb og trening, har jeg valgt å prioritere sammen med mine venner her nede, siden det er usikkert når jeg ser dem igjen etter at oppholdet her er avsluttet. Vi er en veldig forskjellig gjeng, som alle har hver sin forskjellige bakgrunn, men på tross av dette har vi kommet veldig godt overens og blitt veldig gode venner. Det er veldig interessant å se og høre hvordan de har levd livene sine frem til nå, sett i motsetning til meg og mitt liv hjemme i Norge. Uten å gå i detalj så kan jeg vel si at svært mange av oss som er fra Norge ikke vet eller legger veldig mye tanke i hvor heldige vi er som har blitt født i det landet vi har. Jeg sier ikke at andre europeiske land har dårlige levekår eller det å vokse opp i for eksempel Tyskland er forferdelig, men ting er veldig enkelt i Norge. Og mulighetene for de aller fleste av oss er nesten endeløse. Og en gang i blant burde vi tenke oss om en ekstra gang når vi klager på været og renta som stiger, og føle oss heldig som bor i akkurat det landet vi gjør. Alt med moderasjon selvfølgelig, vi har også ting i Norge som kunne vært bedre, men alt sett under ett, så er vel summen at de aller fleste har det relativt godt.

Jeg håper alt er bra med dere alle, og at dere hadde en fin 17.mai, selv om både regn og snø var med på feiringen. Her har vi også hatt mye regn, men som dere sikkert kan tenke dere så er temperaturen her en ganske annen enn i Norge. Her er det 20 grader selv om det striregner hele dagen, slik at luftfuktigheten er forholdsvis høy hele tiden. Eksempelvis så var gårsdagens vær delvis sol og skyer, med en temperatur på mellom 25-30grader, og luftfuktighet på 80-85%. Til sammenligning var temperaturen, i følge GoogleWeather i går, 15 grader i Oslo, med en luftfuktighet på 25%. Ganske romslig forskjell der. Dette gjør at det å tørke klær er ikke bare lett, og tar gjerne noen dager ekstra.

Når italienerne klager på været sier de: ”Il tempo di merda”, som betyr: drittvær! Og det skal ikke mange skyene til på himmelen før den kommentaren blir brukt.

Ma oggi il tempo è bello, con sole e cielo azzurro, e la temperatura è di circa 30 gradi. Adorabile!

A tutti auguro una bella giornata!