Jobbintervju med italiensk presentasjon

Da var det klart for en ny utfordring i denne serien om Stian fra lille Norge som gjør ting på sin egen måte. Dagen var kommet da jeg skulle presenteres meg selv for mine nye arbeidsgiver NS-Business. Dette skulle selvfølgelig foregå på mitt nye språk, og midlertidige landsmål, italiano. Og med god hjelp fra veilederne hos Eurocultura, fikk jeg skrevet en presentasjon som ville gitt selv den mest garvede italienske språklærer bakoversveis, og gikk i gang med puggingen. Problemet var imidlertid at jeg selv slet veldig med å forstå hva jeg prøvde å formidle i denne historien om meg selv, og mine tidligere gjøremål i mitt tilnå tjuefemårige liv. Jeg hadde rett og slett tatt meg de berømte literne med vann over hodet. Ikke første gangen undertegnede gjør dette. Menmen, som det konkurranse menneske jeg er, forbannet jeg meg på at uansett om jeg skjønte hva som ble sagt eller ei, skulle det uansett formidles til min nye arbeidsgiver om det så skulle ta både dager og netter å få dette inn under hjernebarken. Som sagt, så gjort, og både svette, tårer, blod og noen pils gikk med i denne kampen for tilværelsen som jeg selv liker å kalle det. Men etter noen lange timer i selen var jeg klar til kamp. Jeg kledde meg i korrekt kleskode for et jobbintervju, og sammen med Lidia from Eurocultura satte vi kursen mot Altavilla Vincentina, et lite tettsted ca 7,5km sør-vest for Vicenza. Vel fremme ble vi tatt godt i mot av sjefen for NS-Business, Marco, og intervjuet var i gang. Jeg satte selvfølgelig i gang med min vel-innøvde presentasjon, og han smilte og nikket etterhvert som jeg beveget meg gjennom denne jungelen av ukjente ord og uttrykk, og jeg forsto at jeg gjorde meg bemerket på en positiv måte. Det skal sies at etter å ha lest og pugget presentasjonen omlag 1000 ganger, så forsto jeg vel en stor del av det som ble sagt, men jeg kommer ikke til å gjøre noen direkte norsk oversettelse av teksten med det første.
Tilbake til møte med den nye jobben, så skravlet Marco på italiensk og jeg forsto det meste av det han sa, noe som er en veldig positiv opplevelse når man akkurat har lært et nytt språk. Noen ord gikk meg nok hus forbi, men jeg forsto hva han mente i det store og hele når han fortalte meg om firmaet og jobben de gjør og hva slags kunder de har. Etter intervjuet ble vi invitert med på lunsj, og jeg fikk servert den beste spaghetti carbonara'en jeg noensinne har smakt. Og til drikke fikk vi selvfølgelig vin. Selvfølgelig. Type rød, og musserende. Ikke mye, bare et lite glass. Et vidunderlig måltid.
Jeg starter altså opp hos NS-Business neste mandag, og er veldig spent på fortsettelsen. Jeg skal visstnok bli involvert i to store prosjekter som jeg vil jobbe med under hele oppholdet mitt her i Vicenza.
Nå skal vi ut og ta en pils som markering på at intervjuet er vel overstått, og glede oss over at vi er så heldige og får bruke 3,5mnd av våren 2008 til å være her i Italia, og får oppleve alle disse nye impulsene og inntrykkene.

Vi snakkas!

Buona notte!

Påsken er her

Her i Italia tror jeg vicenzianerne er ganske like oss i måten å feire påske på. Vel kanskje ikke akkurat i måte å feire på, men måten de bruker helligdagene, som i år faller sent i mars måned. Noen er selvfølgelig veldig religiøse, og bruker mye av påskehøytiden på feiring i tro med sine katolske tradisjoner, mens andre har mer familiære tradisjoner, og bruker denne tiden sammen med familie og venner. Familien er veldig viktig for italienerne. De er veldig flinke til å prioritere sine slektninger og de som står dem nære. Etter det jeg har fått opplyst så er det bare 1. og 2. påskedag som er offisielle fridager her nede, slik at hva man skal bruke disse dagene til blir godt planlagt på forhånd. Og her kommer kanskje den største likheten mellom norsk og italiensk påskefeiring. For de som da velger å bruke dagene til praktiske gjøremål i hjemmet så blir mannen i huset er satt til å gjøre diverse ting rundt om på eiendommen, som han antakelig ikke har fått gjort tidligere pga mangel på tid, mens kona lager mat og passer på at barna. Man kan høre hun roper, trolig til han, men siden jeg ikke er alt for stødig i italiensk enda kan jeg ikke verifisere at hun gir han flere instrukser på hva han skal gjøre, men jeg føler meg ganske sikker på at det er dette som skjer. Det hele foregår ganske idyllisk, og det er med et smil jeg iakttar deres måter å være på og deres kommunikasjon dem imellom. Dette paret jeg her snakker om er en av naboene mine. De har flere barn, men det er datteren deres på ca 3 år som vi i leilighetene rundt legger mest merke til. Hun har funnet ut at ved å bruke stemmen sin, får hun ting stort sett som hun vil av alle unntatt hennes kjære mor selvfølgelig. Bare for gøy her en kveld, telte jeg antall ganger hun ropte navnet til sin far for å få han til å gjøre noe for henne, og det stoppet på 15. Femten ganger. Og da snakker vi høylydt roping. Det var ganske tydelig at han prøvde å overse henne, men dette viste seg umulig når den lille jenta hadde satt i gang. Morsomt. Veggene i husene her er så tynne at du kan til en hver tid høre hva naboen over eller til siden for deg holder på med, uansett om det er matlaging, tekstmelding med telefonen, har slekten på kaffebesøk eller er en tur på toalettet. Ganske sosialt sted å bo. Du føler deg i hvert fall ikke alene.

Jeg har brukt disse fridagene til å lade batteriene etter en uke med forkjølelse, og formen er bra nå. I dag bestemte jeg meg for å ta en liten vårrengjøring på rommet mitt, da jeg tror at dette ikke har blitt gjort altfor ofte av mine forgjengere. Dette skulle bli en utfordring, da støvsuger ikke er noe kjent begrep her, i hvert fall ikke i min leilighet. Og etter størrelsen på hybelkaninene som bor under skap og senger her å regne, var det på høy tid at disse ble jaget ut. Men etter ca en time med ”kanin-jakt” og flere runder med såpe og vann, kunne jeg si meg ferdig, og mitt midlertidige hjem var igjen beboelig.
Jeg håper dere alle har hatt en kjempefin påske. Har hørt at dere har fått litt snø, og at kulda har holdt dere med selskap. I morgen er det igjen tid for striskjorta og havrelefsa, og alt det hverdagen bringer. Det blir en kort uke, og på torsdag skal jeg i møte med min kommende sjef Marco, hos min nye midlertidige arbeidsgiver NS-business. Der skal jeg holde en presentasjon på italiensk om meg selv, noe som byr på en og annen utfordring. Men med smilet på lur og et fast håndtrykk, skal jeg nok forsikre han om at jeg er en mann han kan stole på, og bruke sine ressurser på, de neste 10 ukene. Jeg blogger selvfølgelig slik at dere får høre hvordan det går.

Ha en fortsatt fin 2. påskedag!

Ciao!