Jobbintervju med italiensk presentasjon

Da var det klart for en ny utfordring i denne serien om Stian fra lille Norge som gjør ting på sin egen måte. Dagen var kommet da jeg skulle presenteres meg selv for mine nye arbeidsgiver NS-Business. Dette skulle selvfølgelig foregå på mitt nye språk, og midlertidige landsmål, italiano. Og med god hjelp fra veilederne hos Eurocultura, fikk jeg skrevet en presentasjon som ville gitt selv den mest garvede italienske språklærer bakoversveis, og gikk i gang med puggingen. Problemet var imidlertid at jeg selv slet veldig med å forstå hva jeg prøvde å formidle i denne historien om meg selv, og mine tidligere gjøremål i mitt tilnå tjuefemårige liv. Jeg hadde rett og slett tatt meg de berømte literne med vann over hodet. Ikke første gangen undertegnede gjør dette. Menmen, som det konkurranse menneske jeg er, forbannet jeg meg på at uansett om jeg skjønte hva som ble sagt eller ei, skulle det uansett formidles til min nye arbeidsgiver om det så skulle ta både dager og netter å få dette inn under hjernebarken. Som sagt, så gjort, og både svette, tårer, blod og noen pils gikk med i denne kampen for tilværelsen som jeg selv liker å kalle det. Men etter noen lange timer i selen var jeg klar til kamp. Jeg kledde meg i korrekt kleskode for et jobbintervju, og sammen med Lidia from Eurocultura satte vi kursen mot Altavilla Vincentina, et lite tettsted ca 7,5km sør-vest for Vicenza. Vel fremme ble vi tatt godt i mot av sjefen for NS-Business, Marco, og intervjuet var i gang. Jeg satte selvfølgelig i gang med min vel-innøvde presentasjon, og han smilte og nikket etterhvert som jeg beveget meg gjennom denne jungelen av ukjente ord og uttrykk, og jeg forsto at jeg gjorde meg bemerket på en positiv måte. Det skal sies at etter å ha lest og pugget presentasjonen omlag 1000 ganger, så forsto jeg vel en stor del av det som ble sagt, men jeg kommer ikke til å gjøre noen direkte norsk oversettelse av teksten med det første.
Tilbake til møte med den nye jobben, så skravlet Marco på italiensk og jeg forsto det meste av det han sa, noe som er en veldig positiv opplevelse når man akkurat har lært et nytt språk. Noen ord gikk meg nok hus forbi, men jeg forsto hva han mente i det store og hele når han fortalte meg om firmaet og jobben de gjør og hva slags kunder de har. Etter intervjuet ble vi invitert med på lunsj, og jeg fikk servert den beste spaghetti carbonara'en jeg noensinne har smakt. Og til drikke fikk vi selvfølgelig vin. Selvfølgelig. Type rød, og musserende. Ikke mye, bare et lite glass. Et vidunderlig måltid.
Jeg starter altså opp hos NS-Business neste mandag, og er veldig spent på fortsettelsen. Jeg skal visstnok bli involvert i to store prosjekter som jeg vil jobbe med under hele oppholdet mitt her i Vicenza.
Nå skal vi ut og ta en pils som markering på at intervjuet er vel overstått, og glede oss over at vi er så heldige og får bruke 3,5mnd av våren 2008 til å være her i Italia, og får oppleve alle disse nye impulsene og inntrykkene.

Vi snakkas!

Buona notte!