Påsken er her

Her i Italia tror jeg vicenzianerne er ganske like oss i måten å feire påske på. Vel kanskje ikke akkurat i måte å feire på, men måten de bruker helligdagene, som i år faller sent i mars måned. Noen er selvfølgelig veldig religiøse, og bruker mye av påskehøytiden på feiring i tro med sine katolske tradisjoner, mens andre har mer familiære tradisjoner, og bruker denne tiden sammen med familie og venner. Familien er veldig viktig for italienerne. De er veldig flinke til å prioritere sine slektninger og de som står dem nære. Etter det jeg har fått opplyst så er det bare 1. og 2. påskedag som er offisielle fridager her nede, slik at hva man skal bruke disse dagene til blir godt planlagt på forhånd. Og her kommer kanskje den største likheten mellom norsk og italiensk påskefeiring. For de som da velger å bruke dagene til praktiske gjøremål i hjemmet så blir mannen i huset er satt til å gjøre diverse ting rundt om på eiendommen, som han antakelig ikke har fått gjort tidligere pga mangel på tid, mens kona lager mat og passer på at barna. Man kan høre hun roper, trolig til han, men siden jeg ikke er alt for stødig i italiensk enda kan jeg ikke verifisere at hun gir han flere instrukser på hva han skal gjøre, men jeg føler meg ganske sikker på at det er dette som skjer. Det hele foregår ganske idyllisk, og det er med et smil jeg iakttar deres måter å være på og deres kommunikasjon dem imellom. Dette paret jeg her snakker om er en av naboene mine. De har flere barn, men det er datteren deres på ca 3 år som vi i leilighetene rundt legger mest merke til. Hun har funnet ut at ved å bruke stemmen sin, får hun ting stort sett som hun vil av alle unntatt hennes kjære mor selvfølgelig. Bare for gøy her en kveld, telte jeg antall ganger hun ropte navnet til sin far for å få han til å gjøre noe for henne, og det stoppet på 15. Femten ganger. Og da snakker vi høylydt roping. Det var ganske tydelig at han prøvde å overse henne, men dette viste seg umulig når den lille jenta hadde satt i gang. Morsomt. Veggene i husene her er så tynne at du kan til en hver tid høre hva naboen over eller til siden for deg holder på med, uansett om det er matlaging, tekstmelding med telefonen, har slekten på kaffebesøk eller er en tur på toalettet. Ganske sosialt sted å bo. Du føler deg i hvert fall ikke alene.

Jeg har brukt disse fridagene til å lade batteriene etter en uke med forkjølelse, og formen er bra nå. I dag bestemte jeg meg for å ta en liten vårrengjøring på rommet mitt, da jeg tror at dette ikke har blitt gjort altfor ofte av mine forgjengere. Dette skulle bli en utfordring, da støvsuger ikke er noe kjent begrep her, i hvert fall ikke i min leilighet. Og etter størrelsen på hybelkaninene som bor under skap og senger her å regne, var det på høy tid at disse ble jaget ut. Men etter ca en time med ”kanin-jakt” og flere runder med såpe og vann, kunne jeg si meg ferdig, og mitt midlertidige hjem var igjen beboelig.
Jeg håper dere alle har hatt en kjempefin påske. Har hørt at dere har fått litt snø, og at kulda har holdt dere med selskap. I morgen er det igjen tid for striskjorta og havrelefsa, og alt det hverdagen bringer. Det blir en kort uke, og på torsdag skal jeg i møte med min kommende sjef Marco, hos min nye midlertidige arbeidsgiver NS-business. Der skal jeg holde en presentasjon på italiensk om meg selv, noe som byr på en og annen utfordring. Men med smilet på lur og et fast håndtrykk, skal jeg nok forsikre han om at jeg er en mann han kan stole på, og bruke sine ressurser på, de neste 10 ukene. Jeg blogger selvfølgelig slik at dere får høre hvordan det går.

Ha en fortsatt fin 2. påskedag!

Ciao!