Apostlenes hester

Torsdagen var nok en fin dag i Vicenza. Været er fortsatt litt kaldt, men de aller fleste vi snakker med er optimistiske og sier at dette er den siste pusten av vinter, og våren med varmere vinder står for døren.
Denne dagen gikk nok en gang med til å bli enda litt bedre kjent med byen Vicenza. Vi har nå orientert oss godt i byens kjerne, som er et mylder av små, trange og koselige stikk-gater som alle leder inn til hovedgata, Corse di Palladino. Denne gå-gata(hvis du har fin nok bil kan du kjøre der, tror kjøreregelen er slik... vi snakker type Audi RS6... jeg trenger vel ikke si noe mer om hvordan jeg reagerte når denne kom rullende forbi meg..) er oppkalt etter arkitekten Andrea Palladino (1508-1580). Hele byens sentrum bærer stort preg av Palladino's arkitektoniske utfoldelser, og alle viktige bygninger i by-kjernen har store utsmykninger signert denne kjente arkitekten. Andrea Palladino er ansett som en av de mest innflytelsesrike arkitektene i historien til vestlig arkitektur.

Etter tips fra anonyme kilder ble jeg anbefalt å finne meg en "stam-kafè" som jeg ville returnere til, og besøke hver gang jeg skulle ta en cappucino eller ha lunsj. Dette har vi gjort, og funnet oss en intim liten kafè som ligger kun et steinkast unna Il Duomo. Il Duomo er en stor katedral, midt i hjertet av Vicenza. Dette er forøvrig en av de få store byggverkene her i byen som ikke har Palladino's signatur. Vi har besøkt denne kafeèn nå hver dag til lunsj, og de kjenner oss igjen, og vet hva vi vil ha. I dag fikk vi til og med smake på noen nye kaker som fruen som eier stedet hadde laget. Veldig hyggelige folk, som tydeligvis setter pris på vår tilstedeværelse.
Torsdag kveld gikk med til å finne en gave til vår kontaktperson hos Eurocultura, Lidia, som fylte 30år i går, fredag. Tretti på italiensk er forresten trenta. Vi ble bedt med på feiringen av dagen hennes på et utested i byen. Så i går kveld var det duket for en liten feiring, ikke bare pga Lidia's bursdag, men også av at vår første uke som Vicenzianere har vært vellykket, og at våre språklige italienske aktiviteter har båret frukter. Faktisk så bra at vi allerede har begynt å kommunisere på italiensk med lokalbefolkningen. Det kan vel ikke være så galt etter en knapp uke i dette flotte vin-landet.
Planene for helgen er at vi skal utforske noen nye steder i dag, og hvis været tillater det, reiser vi til Venezia i morgen, og blir guidet rundt i byen med de tusen broene. Her er det altså et vær-forbehold.
Som dere sikkert skjønner så blir apostlenes hester flittig brukt i vår ferd på ukjent jord, og jeg tror faktisk ikke jeg har gått så mye siden den gang jeg var en liten gutte-pjokk på Brandval, og ennå ikke fikk lov til å sykle langs veien av min kjære bekymrede mor.

Tusen takk for alle hyggelig kommentarer og tilbakemeldinger jeg får her på bloggen. Moro å se at dere følger med. Desverre rekker jeg ikke å svare på alle, men setter stor pris på dem. Så hjertelig takk!

Da ønsker jeg alle dere hjemme en fortsatt riktig god weekend!

Ciao!